Da jeg ble arrestert i Pinar del Rio

Juli 2013 ble jeg arrestert. Natten før hadde jeg vært i kontakt med den tidligere fengslete uavhengige journalisten og krigshelten fra Cubas krig i Angola, Raul Risco. Jeg hadde ikke gjort noe galt utover å ha med meg bøker av Alexander Solsjenitsyn, George Orwell og Reynaldo Arenas, samt en stiftemaskin og to minnepinner. De uavhengige journalistene jeg kjenner på Cuba må gjemme utstyret de bruker til å lage illegale aviser, slik at ikke det hemmelige politiet får beslaglagt det.

Fidel Castro 2014

 

 

Etter at jeg hadde spist frokost presenterte en mann i militær uniform seg for meg på pensjonatet jeg bodde. Han beslagla passet mitt og sa jeg måtte følge ham til politiets hovedkvarter i Pinar del Rio. Etter halvannen times venting ble jeg brakt inn på kontoret til en sjarmerende, intelligent offiser i begynnelsen av 50-årene. En liten, rødhåret, tykk kvinne i slutten av 40-årene jeg ble fortalt var Pinar del Rios kommunistpartis ideologiske leder noterte ned alt vi snakket om i den tre kvarter lange samtalen.

Min venn Raul Risco hadde instruert meg om ikke å la meg lure til å snakke om politikk hvis jeg skulle bli arrestert. Det rådet fulgte jeg. Jeg spilte rollen som uskyldig turist. De fikk ikke noe på meg, til den rødhårete kommunistlederens åpenbare frustrasjon. Hun og offiseren utøvde en godt innstudert «good cop, bad cop»-rutine. Offiseren ledet samtalen og fremstod som vennlig, høflig, nysgjerrig, dannet. Hun noterte mens hun satt taus og kontrollert sint og ytret med jevne mellomrom innette, korte, krenkete kommentarer om utakknemlige utlendinger som fikk nyte paradis på Cuba, og likevel var frekke nok til å prøve å ødelegge for cubanerne. Hun tittet med jevne mellomrom bort på offiseren og ventet åpenbart på et signal fra ham om å kaste seg ut i utskjellinger. Han ga henne signaler om å holde tilbake. En del av rutinen var tydeligvis at hun skulle være hans dobermans pincher som han slapp løs på de arresterte de to sammen forhørte. Å slippe henne løs på en turist offiseren skjønte var blitt godt instruert, skjønte han var klokt å la være.

Turistindustrien er den eneste delen av økonomien som fungerer på Cuba. Å arrestere og trakassere norske lærere vil kunne være skadelig for turistindustrien. Det ville ha blitt å vanskelig å overbevise  internasjonal presse om at norske lærere «egentlig» er agenter finansiert av CIA. Offiseren så det mest hensiktsmessig å sette meg fri med en klar advarsel om at jeg ville bli utvist om jeg som han sa; «blandet meg inn i politikk på Cuba».

Fidel Castro 2014

Cubanere i Pinar del Rio som er blitt arrestert og utsatt for offiseren og hans dobermans pincher av en kommunistleder er neppe blitt behandlet med den samme hensynsfullhet som jeg ble. Den uavhengige avisen i Pinar del Rio der journalisten Raul Riscos arbeider rapporterer om ukentlige arrestasjoner av noen timer eller noen dagers varighet, der de arresterte får en helt annen behandling enn den jeg ble til del. Rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner viser at i januar 2015 utførte Castro-regimet 178 kortvarige arrestasjoner på politisk grunnlag. 178 er det laveste antallet i løpet av en måned på fire år.

Ledere for opposisjonen på Cuba har vært tydelige på at de ønsker en rettsprosess når Castro-dynastiet forlater makten, der de som har gjort seg skyldige i brudd på menneskerettigheter vil bli dømt i en rettferdig rettssak. Offiseren fra Pinar del Rio og den ideologiske lederen for Kommunistpartiet i Pinar del Rio må kanskje forvente en rettsprosess mot dem etter et regimeskifte.